Påske, langfredag og lidelse

Påsken består av:
Palmesøndag: Feiring og tilbedelse.
Skjærtorsdag: Fellesskap med Jesus og kirken
Langfredag: Lidelse og død
1 påskedag: Oppstandelse og evig seier.

Lidelse 
Lidelse og død er underkommunisert i vår tid. Vi forholder oss sjelden til døden før den kommer ubehagelig nær. Da reagerer vi med vantro. Hvordan kan det skje meg? Hvordan kan det skje oss? Likt med lidelse. Det er noe vi skal være forsikret mot. Derfor tenker vi når den rammer at noe er galt. Dette har blitt et vestlige argument mot Guds eksistens. Hadde Gud eksistert hadde han ikke tillatt lidelse. Siden lidelse er, kan ikke Gud være. Påsken viser vei ut av denne misforståelsen.

Står Gud bak lidelse?
Kristne til alle tider har funnet mening i lidelse. Den som lider kan finne trøst hos den lidende Frelser. Så har meningen i lidelse historisk blitt dratt for langt ved å si at Gud aktivt påfører oss lidelse for å lære oss noe. Ordene «det er sikkert en mening med det» har blitt sagt i begravelser uten å gi trøst fordi det indirekte sier at Gud står bak. Det tror jeg ikke han gjør! Når lidelse har blitt framstilt slik er det fristende å sette fokuset et annet sted. På troens lyse sider. Det gjør Sentrumkirken. Synden er tilgitt. Døden er beseiret. Jesus er den store legen, den gode hyrden og den sjenerøse forsørgeren.Vi tror oppriktig at helhjertet etterfølgelse av Jesus er den beste måten å leve på. Derfor lever vi i palmesøndag, skjærtorsdag og 1. påskedag. Men vi kan ikke hoppe over lidelse, død og langfredag uansett hvor mye uviselig som har blitt sagt og gjort. Glemmer vi langfredag, så forblir døden tabu og lidelse et argument mot Gud. 

Lidelse og mening 
Mødre vet at barn fødes gjennom lidelse. Foreldre lærer at barneoppdragelse ikke er uten lidelse. Ekteskapet har sesonger av lidelse. De mest meningsfylte relasjonene kommer med lidelse. For sikkerhets skyld, dette er skrevet av en mann som er svært fornøyd med både barn og ektefelle. Forsørgelse er lidelse. Arbeid og frukten av arbeidet gir selvfølgelig dyp tilfredsstillelse men også jevnlig lidelse eller sesonger av lidelse. Som om det ikke var nok gir livet oss sykdommer og ulykker som bærer med seg lidelse. Job fra Bibelen sier: «måneder med tomhet ble min lodd og netter med lidelse min skjebne.» Det mest meningsfylte i livet kommer sammen med lidelse 

Sannhet gir lidelse
Når vi oppdager sannhet, blir sjelden alle glade. Sannhet skaper både glede og motstand. Jesu liv hadde denne effekten. Hatet mot Jesus var det som ledet fram til langfredag. Den type lidelse lover Jesus sine etterfølgere. Peter skriver «Men lider noen fordi han er en kristen, skal han ikke skamme seg, men prise Gud for dette navnet.» Vi kan ha et sånt positivt syn på lidelse fordi lidelsen alltid lærer oss noe. Jesus lærte lydighet ved å lide sier hebreerbrevets forfatter. Kanskje er det også derfor Jesus lover Paulus lidelse: «jeg skal vise ham alt han må lide for mitt navns skyld.» Gjennom disse lidelsene vokste Paulus. I hans tanke er lidelse en integrert del av troen på Jesus. Dette gir han videre til kirkene han startet. Til kirken i Filippi skriver han: «For Kristi skyld fikk dere den nåde ikke bare å tro på ham, men også å lide for ham.»

Lidelse gir fellesskap
Paulus oppmuntrer kirken i Roma å se på lidelse som en mulighet til å vise barmhjertighet og gjestfrihet. «Hjelp de hellige som lider nød, og legg vinn på gjestfrihet.» Det er sjelden vi kommer så nær et annet menneske som når vi gir en hjelpende hånd til noen som lider. Det slår også andre veien «For om ett lem lider, lider alle de andre med.» Når fellesskapet er sterkt kjenner vi hverandres lidelse og kommer nær. I Norge setter vi privatlivet så høyt at vi lar den som lider få være i fred. Denne responsen er ikke kristen. Den kristne responsen i møte med lidelse er trøst. Det er sånn Jesus møter oss: «For om vi har rikelig del i Kristi lidelser, får vi ved Kristus også rikelig trøst.» La oss bygge fellesskap gjennom å vise trøst i lidelse. 

Lidelse gir evighetsperspektiv 
Paulus skriver til kirken i Roma: «Jeg mener at det vi må lide i den tiden som nå er, ikke kan regnes for noe mot den herligheten som en gang skal åpenbares og bli vår.»

Lidelsen minner oss om egen sårbarhet og dødelighet. Å se livet på jorden i et evighetsperspektiv gir glede over det man har. I et evighetsperspektiv vet vi at slutten på livet ikke er slutten på oss. Da kan vi falle til ro med at vi ikke må oppleve alt i dette livet. Peter setter også lidelse og evigheten sammen: «En kort tid må dere nok lide, men all nådes Gud, som ved Kristus har kalt dere til sin evige herlighet, han skal utruste dere, gi dere kraft og styrke og stille dere på fast grunn.» Jeg forstår det slik at å se lidelse i et evighetsperspektiv også hjelper oss å tåle lidelsene. 

Langfredag 
Ikke hopp over langfredag denne påsken. Bruk den til å tenke over lidelsens plass i liv og etterfølgelse av Jesus. Dersom vår teologi er et evangelium som gir frihet fra lidelse og en Gud som beskytter oss fra all smerte, så blir vår teologi før eller senere verdiløs. Vi vil møte både lidelse og smerte. Lidelsen er ikke påført av Gud. Den kommer i tospann med livet, nære relasjoner, arbeidet og etterfølgelsen av Jesus. Den gir oss mulighet til å finne mening, lære, skape fellesskap og sette livet i perspektiv. I all sin grellhet kan faktisk lidelse bidra med noe positivt for oss både som mennesker og kristne. 

Hva med å reflektere over disse versene fra Paulus denne langfredagen? 

«Men det som før var en vinning for meg, det regner jeg nå for Kristi skyld som tap. Ja, jeg regner alt som tap fordi det å kjenne Kristus Jesus, min Herre, er så mye mer verdt. For hans skyld har jeg tapt alt, og alt jeg har tapt, regner jeg som verdiløst skrap, bare jeg kan vinne Kristus og bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet, den som loven gir, men med den rettferdigheten jeg får ved troen på Kristus. Det er rettferdigheten fra Gud, bygd på tro. Da kjenner jeg ham og kraften av hans oppstandelse, får del i hans lidelser og blir ham lik når jeg dør som han – måtte jeg bare nå fram til oppstandelsen fra de døde!»

Fil 3:7-11

Per Eivind Kvammen

Å meditere på skriften

Richard Foster skriver:

«Vi mennesker synes å ha en uutslettelig tendens til å ønske at andre skal snakke til Gud på vår vegne. Vi er fornøyd med å få budskapet referert av andre.»

Vi kan virkelig høre Gud gjennom andre og dette er en viktig del av å høre fra Gud. Men vi trenger å høre Gud for oss selv. Lære opp ørene til å høre Gud. Øve opp synet til å se Gud. Vekke opp årvåkenheten som kjenner at Gud er nær. 

Bibelleseplanen denne måneden har et og to daglige vers. Ikke for at bibellesningen skal ta mindre tid. Men for å gå dypere. Øve opp våre øyne til å se og ører til å høre hva Gud sier gjennom disse tekstene. Les sakte. Stopp opp. Tenk. Les en gang til. Enda saktere. Tenke igjen. La det synke. Slå rot, Gli fra hodet til hjerte. Sakte skrus lyset på og du ser hva som står, volumet går opp og du hører hva Gud sier.  

Dietriech Bonhoeffer, den tyske presten som med stort mot satte seg opp mot nazistene under annen verdenskrig, skriver:

«På samme måte som du ikke analyserer ordene til en du elsker, men tar imot dem som de blir sagt deg, skal du ta imot Skriftens Ord og grunne på det i ditt hjerte, som Maria gjorde.»

Han anbefalte sine studenter å meditere på Skriften hver dag. Og for at det skulle slå skikkelig rot ville han at de skulle bli i det samme skriftstedet en hel uke. Vi holder oss til å bli i verset en dag. Les det. Lev deg inn i det. La det bli i deg gjennom dagen og slå rot. Da hører du Gud.

Åndelige erfaringer

«Kristus er blant dere, håpet om herligheten! Det er ham vi forkynner, og vi rettleder og underviser alle mennesker i den fulle visdom, for å føre hvert menneske fram til modenhet i Kristus.» ‭‭

Kolosserne‬ ‭1:27-28‬

Visdom i kristen forkynnelse og undervisningen er det som rettleder oss til Jesus. Et overordnet formål for kirkens virksomhet er å føre hvert menneske til modenhet i Ham. Prosessen kalles både helliggjørelse og disippelgjøring. Kirken er fellesskap av mennesker som følger Jesus og vokser i modenhet. Hvordan det skjer kan vi illustrere med en trekant.

Evangeliet.
Etterfølgelse av Jesus avslører vår svakhet. I personlighet. I bakgrunn. I tanke. I livsførsel. Det modige valget som ikke ble gjennomført, den dårlig vanen som skulle kuttes men som ble hengende igjen, ønsket om å behandle mennesker rett som overkjøres av sinne eller oppgitthet. Ønsket om å følge Jesus leder oss ubønnhørlig til erkjennelse av egen utilstrekkelighet. Derfor må bunnen i disippeltrekanten være evangeliet om Guds nåde. De gode nyhetene om hva vi har fått gjennom Jesus. Tilgivelse og nytt liv. Sannheten som setter fri. Hvem jeg er i Jesus, hva jeg har i Jesus og hva Jesus har gjort for meg. Evangeliet tar bort min prestasjon og uten denne grunnmuren av nåde er etterfølgelse av Jesus vanskelig. Fordi vi ender opp som dommere over både oss selv og andre når vi ikke når opp. Da tenker vi fort at Gud gjør det samme. 

Praksiser. 
Det vi gjør, ikke for å bli kristne, men fordi vi er kristne. Praksiser som gir rom for Gud. Det vi gjør i fellesskap: Gå til gudstjeneste og LINKgruppe, lovsynge og be i fellesskap, høre forkynnelse og ta nattverd. Det vi gjør i hverdagen: 

Be, lese i Bibelen, faste og gi tiende. Margen vi gir livet gjennom stillhet, sabbat, simpelhet og saktetid. Når vi praktiserer uavhengig av om vi har lyst eller ikke, så blir det til vaner. Åndelige vaner leder til modenhet i Kristus. 

Erfaringer.
Klassisk pinsekristendom har tradisjonelt veiet dette tyngst. Erfaringen av Gud bærer troen. Frelse og erfaring er tett forbundet. Når erfaringen blir viktigst får det en slagside. Flere har blitt skuffet og desillusjonert fordi man aldri opplevde det sterke møtet med Gud. De siste årene har mange pinsekarismatiske kirker derfor ønsket å balansere dette ved å ha et litt mindre erfaringsfokus. Kanskje er vi nå på et sted der vi igjen trenger å sette fokuset på erfaringen av Gud for å få god balanse? 

Å møte med Gud kommer gjerne med gode følelser. Bibelen oppmuntrer oss til å smake og kjenne at Herren er god. Paulus sammenligner å bli fylt av Ånden med å drikke vin. Men det er ikke sterke følelser som er det fremste kjennetegnet på møtet med Den hellige ånd. Frukten viser seg først på sikt, gjennom kjærlighet. Kjærlighet til Jesus, kjærlighet til mennesker, kjærlighet til evangeliet og kjærlighet til Guds Ord. Den hellige ånd fyller et menneske med kraft og kjærlighet. 

Når vi kommer sammen skaper vi rom for Gud med forventning. Et hellig fellesskap. Et hellig rom. En hellig øyeblikk. Et møte med Gud i tilbedelse, i forkynnelse, i fellesskapet. Et møte med Den hellige ånd i atmosfæren, forbønnen og profetiske ord. Når erfaringer av Den Hellige ånd plasseres på toppen av evangeliet sammen med praksisene så gir det balansen som leder oss til modenhet i Kristus. La oss søke erfaring av Gud.

Å leve sakte

«Da han hadde fått høre at Lasarus var syk, ble han enda to dager der han var. Deretter sa han til disiplene: «La oss dra tilbake til Judea.»

Det hjelper oss å se hva som skjer i teksten når vi vet at Lasarus er en av Jesu beste venner og at han dør bare kort tid etter at Jesus får beskjeden om hans sykdom. Jesus sin reaksjon er oppsiktsvekkende. En av hans beste venner er dødssyk. Han selv er kjent som mirakelgjører og syke mennesker flokker seg rundt ham i håp om å bli helbredet. Jesus sin respons på meldingen er å vente i to dager, så beveger han seg, til fots. Det tok nye dager.

Hovedoenget i historien er at Jesus vekker Lasarus opp fra de døde. Et tegn som pekte fram mot det Jesus selv skulle gjøre. Et levende bevis for Jesu makt over døden. Jesu motstandere planla å ta livet av Lasarus fordi han var et så sterkt og offentlig vitne på Jesu makt. Men nå skal vi legge merke til denne detaljen i oppbyggingen av historien. Jesus hadde uvanlig god tid. Han lot seg ikke stresse. Han beholdt roen. Han hadde det ikke travelt.

Vi er blitt så vant til fart og tempo. Alt skal gå fort, hele tiden. Internett skal være raskt, bilen skal bevege seg uten kø, møtet skal være raskt unnagjort og det vi er med på skal være smooooth. Men så er det farten på innsiden av oss. Stedet jeg skulle vært. Oppgavene jeg burde gjort. Uleste mailer jeg skulle gått gjennom Notifikasjonene som ikke er sjekket. Det gøye som helt sikkert skjer et sted og som jeg går glipp av. Alle koblingene, mulighetene og forventningene skaper et indre stress som gjør vanskeligere å være tilstede. Gjennom mobiltelefonen er det lett å haste avgårde til et annet sted.

Jesus er tilstede, selv når han får vite at det skjer noe tragisk et annet sted. Å sammenligne vår situasjon med denne historien blir kanskje dårlig gjort. For Jesus visste at Lasarus sin død ikke var slutten. Han så hva som skulle komme. Vi opplever stadig situasjoner som vi ikke vet hvordan skal ende. Men vi kan strekke oss etter roen og tilstedeværelsen som preget Jesus. Vi trenger ikke godta at livet blir et stadig stress. Der jeg enten fysisk eller i hodet må skynde meg til et annet sted. At et annet sted skjer noe som fortjener min oppmerksomhet nå. Da går vi glipp av øyeblikket.

Når vi stopper opp og tillater at tiden går sakte, ser vi det som skjer rett foran øynene våre. Da legger vi merke til de fantastiske menneskene rett foran øynene våre. Og når vi er tilstede i det som skjer rundt oss kan vi også høre hva Gud sier til oss i det øyeblikket. Tilstedeværelse som ikke haster avgårde til det neste, skaper en marg i livet. Her kan vi høre fra Gud. Bli med på å la tiden gå sakte uten å la deg distrahere av hva som måtte skje et andre steder. Vær tilstede.

Å leve simpelt

Det er bred enighet om at Salomo har skrevet forkynnerens bok. Få mennesker har utforsket en materialistisk og hedonistisk livsstil mer inngående enn ham. Han åpner boken med å si at han ikke nektet seg selv noen gleder i søken etter mening. Han gjorde alt hans tid oppmuntret den mektige til å gjøre. Salomos oppsummerer denne søken etter mening allerede i forkynneren 2:11,

Så vendte jeg blikket mot alt mine hender hadde gjort, alt jeg hadde samlet ved mitt arbeid. Og se alt var forgjeves, som å gjete etter vinden. 

Å gjete vind er en umulig øvelse. Like umulig er det å finne mening og glede i jaget etter mer, større, bedre, penere og kjekkere. Det kan likevel være fristende å prøve. De rundt oss ser jo ut til å ha funnet mening og lykke der. Vi lokkes inn i det samme jaget gjennom utspekulerte reklamekampanjer, velregisserte Instagram-poster og gjentatt skuling over på hva naboens litt større hus og finere bil.

Salomo gjennomskuer dette også:
Jeg så at alt strev og all dyktighet kommer av at den ene misunner den andre. Også dette er forgjeves, det er som å gjete vinden. 

Misunnelse undergraver takknemligheten. Når takknemligheten over det jeg har forsvinner er neste steg å jage etter det jeg ikke har. Når tidsånden drar oss i den retningen kan vi stoppe opp og spør oss selv om vi virkelig ønsker å bruke livet på å jage etter vind. Vil jeg bruke ledig tid og energi på å skaffe enda mer? Eller kan jeg slå meg til ro med at mening og lykke er å finne et annet sted. Utforske alternativet, å leve simpelt for å gi livet en marg

I margen av tilfredshet, takknemlighet, ro og tomrom i kalendere, er det plass til familie, venner, måltider, rekreasjon og Gud. Å leve simpelt er å leve livet med marg. 

Sabbat

Kommentar til 2. Mos 20:11

For på seks dager laget HERREN himmelen og jorden, havet og alt som er i dem, men den sjuende dagen hvilte han. Derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den.

Moses kom ned fra fjellet Horeb med ti bud risset inn i steintavler. Disse har siden vært en slags grunnlov for forholdet til Gud og mennesker. Jesus oppsummerer loven i to bud -  elsk Gud og elsk mennesker. De første fire budene handler om å elske Gud og de neste seks om å elske mennesker. 

Så har det med tiden sneket seg inn en tanke om at sabbatsbudet kanskje ikke trengs lengre. Jesus utfordrer de loviske praksisene rundt Sabbaten og sier at mennesket er ikke til for sabbaten, men sabbaten til for mennesket. Men å tenke at dette opphever behovet for sabbat er å misforstå Jesu ord. Sabbat er et prinsipp som gir god rytme og hjelper oss å leve sunt. Vi trenger hvile og rekreasjon. Vi trenger brudd med hverdagen. En dag som er annerledes. En dag som gir livet en marg. Et sted Gud møter oss. 

Ingen av de andre budene har så grundig forklaring. Det første Gud helliget var verken en bygning eller et sted, men en tid. At noe er hellig betyr at det er satt tilside. Gud satte fra begynnelsen en dag til side og gjorde den annerledes. Jesus sier at denne dagen er skapt for mennesket. Til å nytes. Til å hente nye krefter. Et brudd med hverdagen. En miniferie i uken. Gud hadde sabbat selv. Les denne setningen: På den syvende dagen hvilte Gud. Når Gud den allmektige hviler etter sitt arbeid, kan vi med god samvittighet gjøre det samme. 

Paulus oppfordrer oss til å ikke henge oss opp i hvilken dag det er. I følge Jesus oppfordrer oss til å ikke oss opp i strikte rammer om hva som er lov og ikke lov. Finn en rytme for livet der en dag i uken er satt til side for å hvile, for å ha det gøy og for å søke Gud. Et brudd med kjøping, produksjon, forventninger og stress. En dag med lave skuldre, med familie/venner, og med Gud. Et liv med sabbat er et liv med marg. 

En marg for livet

Kommentar til Markus 1: 35

tidlig neste morgen mens det ennå var mørkt, sto Jesus opp, gikk ut og dro til et øde sted og ba der. 

Etter innledning på tjenesten med fullpakket program, fortsetter ikke Jesus å fylle opp kalenderen. Han drar til et øde sted. Er for seg selv. Ber. Henter ny kraft og styrke. Jesus levde liv med marg. 

På barneskolen levert vi inn arbeidsbøker til retting. Arbeidsbøkene hadde linjer og en 3 cm marg. I effektivitetens tidsalder ser vi dette som sløsing av papir. Hva er alt dette tomme rommet godt for?

Slik leves ikke livet i 2021. Det fylles opp. Side opp og side ned med avtaler, jobb og aktiviteteter. De ledige hullene fylles pinlig nøyaktig inn med scrolling, surfing og underholdning på skjerm. Eller med lyd på øret. En konstant mental stimulans, lite tomrom og liv uten marg. 

Margen tilhørte læreren. Den gav rom for tilbakemeldinger. Enkle oppmuntringer som bra, flott, fint og smilefjes. Eller kanskje noen litt skarpere meldinger som nei, slurv, dette kan du bedre eller surt fjes. Ettersom man ble eldre ble også tilbakemeldingene mer avanserte, men med samme intensjon om å oppmuntre og rettlede. 

Å trekke ut i ødemarken for å be, slik Jesus gjør, skaper marg i livet. Her møter Gud oss og taler til oss. Vi får ikke dette automatisk i vår tid, fordi vi ledes inn i en eller annen form for støy. Denne måneden snakker vi om hvordan vi aktivt former et liv med marg. Stillhet, sakte, simpelhet og sabbat skaper marg. 

• I stillhet møter vi Gud 

• I Saktetiden blir vi mer tilstede og årvåkne 

• I Simpelhet lærer vi takknemlighet og legger fra oss vår tids jag etter mer ting 

• I Sabbat finner vi balanse mellom hvile og arbeid. 

Å leve slik gir livet en fin marg som garantert bedrer den mentale helsen, men som viktigst av alt gir Gud et rom hvor han kan møte oss og snakke til oss. 

Fomo?

En kommentar til Matteus 6

Når du ber skal du gå inn i rommet ditt og lukke døren og be til din Far som er i det skjulte. Og din Far som ser i det skjulte, skal lønne deg.

Det er naturlig å sette bønn og stillhet sammen. Når livet er hektisk blir bønn fort en smørbrødliste med behov som vi i ledige øyeblikk leverer Gud. Dette mangler et viktig element. Fordi bønn er ment å være kommunikasjon og kommunikasjon er en bro festet i brohoder på to sider. Smørbrødlisten med behov er den ene siden, men hva har Gud å si oss?

For å høre hva Gud sier trenger vi å lære hvordan Guds snakker. Jesus sier at vår Far er i det skjulte og ser i det skjulte. Han oppmuntrer til at vi har et rom som vi lukker døren til hvor vi kan møte Gud i det skjulte. Hva betyr det? I vår tid er mange pålogget en konstant strøm av informasjon, nyheter, underholdning, kontakter og eventer. Det har gitt oss begrep som FOMO, fear of missing out, og maybe attending, jeg kommer dersom ikke noe bedre dukker opp.

I hyperpåkoblingens tidsalder er det viktig å finne et rom hvor vi kan lukke døren for denne strømmen og lærer oss å fokusere på Gud. Når vi lærer oss å være stille, så kan vi også lære å høre Gud. Han taler når jeg er stille nok til å høre. Finn ditt rom i det skjulte, lukk døren, vær stille og lytt til hva Gud som er i det skjulte sier til deg.

Et møte som forandrer alt

Kommentar til apostlenes gjerninger 9

Det er umulig å være et vestlig menneske uten å forholde seg til Paulus. Få andre har satt sitt preg på vår sivilisasjon som han. Brevene hans hvor han legger ut sin teologi og legger ut hvordan kirken skal forholde seg til ulike utfordringer, har formet vår tanke og vårt samfunn mer enn til og med de fleste kristne er klar over. Hele Paulus sitt virke og sin påvirkning begynner med opplevelsen på veien utenfor Damaskus

Saulus er på vei med myndighet til å fengsle byens kristne. Møtet med Jesus er gjennom et lys som blender og en kraft som slår ham i bakken. Vi lurer gjerne på hvorfor det ikke er flere som får et så tydelig møte med Jesus. Men til og med i møte med den oppstandne Jesus er det ikke innlysende hva som skjer. Paulus ser ingenting. Han opplever en kraft og hører en stemme, men skjønner ikke fra hvem. Hvem er du Herre? Spør han. Stemmen svarer:

Jeg er Jesus, han som du forfølger.

Jesus identifiserer seg med kirken i den grad at å forfølge den betyr å forfølge Ham. Møtet med Jesus utenfor Damaskus former Paulus sitt liv, og hans syn på kirken. Hans tjeneste for Jesus ble tjeneste for kirken. Han sier i brevet til kolosserne:

Jeg lider for hans kropp som er kirken. Jeg er blitt en tjener for kirken i kraft av den forvalteroppgaven Gud har gitt meg hos dere….

Vårt møte med Jesus er kanskje ikke like kraftig som det Paulus hadde, men responsen kan være den samme. Vi blir del av hans kropp og tjener med gaven Gud har gitt oss.

Tenk nytt - lev nytt!

Folk dro ut til ham fra Jerusalem og hele Judea og landet omkring Jordan. De bekjente syndene sine og ble døpt av ham i Jordanelven.»
- Matteus 3

Johannes døperen bodde i ødemarken. Der i nærkontakt med skaperverket møter Johannes Gud. Siden da har mange gjort som Johannes og søkt Gud i ødemarken. Sannsynligvis er det ikke ødemarken i seg selv, men det ødemarken gjør med oss som hjelper oss å koble med Gud. Når mas, forventninger, konstant informasjon, konstant påkobling og den digitale støyen som fylle både ører og øyne stilner, så faller hjertet til ro. Da blir vi oppmerksomme nok til å se Gud og stille nok til å høre fra.

I vår tid trenger vi ødemarken mer enn noen gang. Finne stedet der hjertet faller til ro og vi blir konsentrert nok til å be til ham og stille nok til å høre fra Ham.

Johannes forkynte omvendelse. Tenk nytt og lev nytt. Omvendelse gir frukt. Kutt bort det døde. Gi rom for livet. Bær frukt. Folket hørte på Johannes, bekjente sine synder og startet på nytt. Noen ganger har prioriteringene våre kommet sånn ut av balanse at det en total omvendelse er nødvendig. Men på det jevne er et liv i etterfølgelse av Jesus mer som en vedvarende omvendelsen. Dag etter dag fornye tankene og vende seg mot et livet som begynner å ligne på hans. Vi ser hva vi trenger å vende oss fra når vi granske sjelen. John Wesley utarbeidet slike sjelegranskende spørsmål som han oppmuntret de første metodistene til å bruke. Et av dem var: Insisterer jeg på å gjøre noe som gjør samvittigheten min urolig?

Å granske sin sjel med bare dette spørsmålet viser oss sannsynligvis flere områder hvor det trengs et kutt. Tenk nytt og lev nytt.

Vi kan også gjøre som folket i Jerusalem. Dra ut i ødemarken for å møte Gud, omvende oss fra vår synd og oppleve åndelig en fornyelse.