Rytmer

Disippelrytmer
Ubegrenset frihet er ikke positivt. Konstant behov for avgjørelser stresser og tapper gleden. Vi trenger rytmer. Rytmer gir forutsigbarhet. Rytmer holder livet innenfor en ramme av bestemmelser som allerede er tatt. Vi spiser, trener, jobber, hviler og treffer folk til faste tider og på faste steder. Rytmen velger. Et år med korona har ødelagt mange gode rytmer, også flere av dem som hjelper oss å følge Jesus. Vi trenger å gjenskape disippelrytmen. 

Årlig rytme: inspirasjon og læring 
Sett av tid til en årlig leir, konferanse eller misjonstur. Inspirasjon og læring som skjer over flere dager former og gi retning. For at slike dager skal bli en årlig rytme må de inn i kalender og husholdningsbudsjett. Gjennom livet gir den årlige rytmen gode minner og livsforvandlende opplevelser. 

Måndelig rytme: måltid og tiende 
«Det er saligere å gi enn å få» Jesus oppsummerer hvordan Guds rike fungerer og utfordrer vår menneskenatur. Å invitere gjester på måltid gjør ordene fra Jesus til en håndterlig rytme. De fleste arbeidstakere får lønn på konto hver måned. Å sette av tiende til Gud utfordrer både vår egoisme og materialisme. Månedlig rytme som gir til Gud og inviterer til måltid, bygger menigheten og former sjenerøse, gjestfrie mennesker. 

Ukentlig rytme: fellesskap og tilbedelse 
Jesus hadde som vane å besøke synagogen på sabbaten. De første kristne gjorde en vane av å møtes på søndagen. Å ukentlig komme sammen med andre troende for fellesskap, oppbyggelse og tilbedelse, former oss som etterfølgere av Jesus. Den ukentlige vanen er en hjelp til livslang etterfølgelse.

Daglig rytme: bibel og bønn 
Daglig stille stund er en kristen disiplin som har blitt praktisert til alle tider. Vår tids konstante påloggethet gjør denne vanen enda viktigere. Å være stille, be, lese bibelen og lytte til Gud hjelper oss til et sunnere liv. Finn ut hvordan det kan bli en daglig rytme. Legg listen så lavt at det ser for lett ut og begynn der. Gjennom et langt liv lærer vi gjennom denne daglige rytmen Gud å kjenne. 

Disse disippelrytmene gir rammer for et liv i etterfølgelse. Vi trenger ikke ustanselig ta nye valg. Rytmen velger for oss og hjelper oss til å være kristne i en kultur som stadig sekulariseres.

Dette vil jeg gi videre

Et sammendrag av Åsulf Kvammens preken på gudstjeneste 6. juni:

Jeg vokste opp i et hjem der troen på Jesus var naturlig del av hverdagen. Som konfirmant tenkte jeg at, ja, også jeg vil være en kristen. I slutten av tenårene gikk troen gjennom en modningsprosess. Jeg tok nattverd, erfarte dåp i Den hellige ånd og ble som 20 åring etter lengre indre kamp også døpt i vann. Jeg lot meg døpe på verset fra kolosserne 3:23:

Det du gjør, gjør det av hjertet som for Herren, og ikke som for mennesker

Slik har jeg ønsket å leve og jeg er takknemlig over å kunne se tilbake på Guds velsignelse, ledelse og godhet. Troen er gitt meg som en gave gjennom ulike mennesker og episoder. Denne gaven ønsker jeg og Ingrid å gi videre. Jesus sier til disiplene i matteus 10:8 

For intet har dere fått det, for intet skal dere gi det videre.

Gi som gave det dere har fått som gave.

Som ung kristen hørte jeg forkynnelse om å leve ut troen i hjemmet, ekteskapet og nære relasjoner. Viktige spørsmål for meg ble derfor: Hvordan er jeg ektemann og far? Hvordan viser troen på Jesus seg på hjemmebane? Hvilke konsekvenser får det at jeg er tilgitt og forsont med Gud? Hjemmet er en arena med sterke meninger, følelser og konflikter som raskt avslører personlige svakheter. Hvordan er livet med Jesus i familieliv med små barn og i arbeidsliv med ansvar, krav til kompetanse og kunder som venter? Det var på en måte lettere å følge Jesus som student da det handlet om å søke Guds ledelse, ha vitnesbyrd på et møte og vitne for noen på gata eller trikken. Å ha en fungerende hverdagstro på hjemmebane og i møte med arbeidslivets utfordringer har vært en lengsel hele livet. 

Har jeg lykkes? Gud vet. Og familien. Barna har sett en far som har avslørt svakheter og ufullkommenheter, ja. Men kanskje har de også fått erfare nåde. En far som har bedt om tilgivelse og tatt barna på alvor. Mitt og Ingrids engasjement for barna har fått konsekvenser utover hjemmets grenser. Barnearbeid, ungdomsarbeid, lovsang og lederansvar i menighet berørte mange flere enn egne barn. Vi ville gi videre det vi hadde fått. Det beste vi vil gi videre er: 

1) VENNSKAP 

Jeg vokste opp med foreldre som hadde mange venner fra alle mulige bakgrunner. Troende og ikke troende, rike og fattige, avholdsfolk og alkoholikere, ble hos mine foreldre inkludert, respektert og tatt imot uten pekefingre, fordømmelse og baksnakking. Dette preget meg. Troen på Jesus innebærer å møte mennesker slik de er og der de er. Som ung hørte jeg også forkynnelse om vennskap og fellesskap som fanget min interesse. Korset forteller at vi er forsonet med både Gud og vår bror. Hvordan kan vi elske Gud uten samtidig å elske sin bror? 

 Frelse og tro på Jesus er mer enn regler og bud, det er også relasjon. For meg var dette et viktig korreks til det «ta ikke, smak ikke, rør ikke» fokuset som kristen tro gjerne ble identifisert med i min oppvekst. Dette brenner jeg for å gi videre. Være Guds venn og være en venn for mennesker vi møter gjennom livet. Ikke vennskapsklikker, men tilby vennskap uten krav, forventninger eller gjenytelser. Det vil jeg gi videre: Vennskap med Gud som viser seg i vennskap med mennesker.

2 ) SANGEN 

Jeg opplevde Gud si til meg: Gi sangen din videre. Sangen til og om Jesus. Sangen om at Gud er Far. Sangen om Guds nåde og kjærlighet. Jeg har frimodig delt sangen, ikke for å dele musikalske kvaliteter men fordi jeg kjente den indre stemmen si: «Syng Åsulf. Del sangen med andre. Gi videre troen på at Gud er far og at Jesus er frelser og konge.» Å gjøre det har vært en indre kamp for å overvinne følelsen av å ikke være flink nok. Det er alltid noen flinkere å sammenligne seg med. Hvorfor skal jeg synge? Så mange andre kunne gjort det bedre. Her har jeg levd etter verset fra min dåp og ikke etter kvaliteten på min stemme. 

Det du gjør, gjør det av hjertet som for Herren og ikke som for mennesker.

Det har blitt lovsangsledelse på gudstjenester, bibelgrupper, møter og konferanser. Så har det blitt studio og musikkutgivelser. Hjemmet vårt har blitt fylt med sang og musikk til både glede og sikkert også til litt irritasjon. Overalt hvor dørene har åpnet seg og mennesker har samles har jeg gitt videre sangen. Sangen kommer fra det indre liv med Jesus. En salmist skal som David i Salmene synge om både oppturer og nedturer. Sangen må uttale seg ekte om livet og samtidig ikke glemme å ære Gud. Det vil jeg gi videre: Sangen som er ærlig og som ærer Gud. 

3) GJESTFRIHETEN OG MÅLTIDET

Vær gjestfri og åpen mot menneskene du møter. Gi overnatting og hvile. Gi opplevelse av å slappe av og være seg selv. Lage mat og skape fellesskap rundt bordet. Vise interesse for mennesker, finne noe å rose dem for og lytte til deres historier. Slektsboken forteller om folket på min familiegård, Åslandsgården, at de var så gjestfrie at de kunne ha bygget hus over veien. Salme 23 sier at Gud dekker bord for meg framfor mine fiender. Del det hjemmet Gud har gitt deg med andre. La det bli mer enn ord og bli noe synlig som er til å ta på, føle og smake. Gjestfrihet og måltid handler også om nattverd. Glem ikke: 

Så ofte som dere spiser dette brødet og drikker denne kalken. Gjør det til minne om meg.

La det skje som noe naturlig med familien hjemme, og med venner. Del brød og vin. Lag en god rytme. Det er konkret, noe å smake, et beger å holde i og det hjelper å holde fokus på Jesus. Han døde for meg. I det lange løp en god hjelp til å leve nær Jesus. Det vil jeg gi videre: Gjestfrihet og fellesskap rundt måltidet og nattverden.

4) FORSONINGEN OG TILGIVELSEN 

Troen på Jesus gir tilgivelse og forsoning med Gud. Gi det videre til din motpart. Motparten er mennesker du opplever vanskelige, de som har såret deg og de som har gjort deg vondt. Å ta imot nåde og tilgivelse handler også om å gi nåde og tilgivelse

Forlat oss vår skyld slik vi også forlater våre skyldnere

Jeg kan være romslig og raus med tilgivelse, fordi Gud har vært romslig og raust har tilgitt meg. Tilgivelse er noen ganger en lang prosess. Gud hjelper oss og lar oss bruke den tiden vi trenger. Det vil jeg gi videre: Å være tilgitt og forsonet med Gud hjelper oss å tilgi og forsone oss med vår bror. 

La alle mennesker merke at dere er vennlige , HERREN ER NÆR

Det skrives om min tippoldefar som var haugianer «An Kristoffer Aasland var religiøs i sin natur, men romslig i sinnelag» Å kombinere hengiven og ivrig Jesus tro med raushet var ikke selvsagt på den tiden. Må etterslekten si det samme om meg og oss. Overgitt i sin tro og begeistring for Jesus, men samtidig raus, romslig og inkluderende i møte med sine omgivelser. I 5 mosebok 33:12 leser vi hvordan Moses velsigner Benjamin: Herrens kjære venn bor trygt og sikkert, Herren verner han hele dagen. Mellom skuldrene hans får han bo. 

Mitt forsvar

Ord som overbeviser 
Gud har en misjon i verden og virker i verden også uavhengig av de som tror på ham. Det hender til og med at gjennomsekulære mennesker har åndelige erfaringer som får dem til å tenke på Gud. Vi finner mirakler der ingen kunne tru at Gud kunne bu. Men misjonens Gud jobber ikke alene. Han har også en kirke i verden. Han inviterer dem som tror til å være med på det han gjør. Å snakke med andre om Gud og gi ord som overbeviser kobler oss med det Gud gjør i verden. 

Hvordan?
Hva kan vanlige kristne mennesker som ikke er filosofer, apologeter, teologer og kristne eksperter gjøre for å overbevise nordmenn som allerede er ganske overbevist om at de ikke tror? Paulus var overtalelsesekspert og vi kan lære av hans mange forsvarstaler. Han blir arrestert mens han er besøker tempelet i Jerusalem. Anklagen mot ham er blasfemi, den samme anklagen som ble reist mot Jesus. Også Paulus risikerer dødsstraff. Hans forsvar bygger på rettighetene som romersk borger, hans etniske og religiøse bakgrunn, inngående kunnskap rundt det han er anklaget for bakt sammen med de opplevelsene og oppdagelsene som ledet ham til kristen tro. 

Å leve på en måte som trigger respons
Forsvarstale for Kong Agrippa har flere elementer vi kan lære av. Hele saken som vi leser i apostlenes gjerninger 26 er en reaksjon på Paulus sitt liv og tjeneste. Det er flere som verken liker Paulus eller det han gjør. Dette bør en kristen være forberedt på. Og noen ganger må vi forsvare oss. Men så skal vi også leve liv som skaper positive responser og trigger spørsmål. I møte med egne barn har jeg lært å snakke om Gud når spørsmålene kommer. Dersom det aldri kommer spørsmål så indikerer det at troen på Gud ikke er så synlig i hjemmet vårt. I stedet for å provosere fram samtaler om Gud er det da kanskje nødvendig å gjøre noen justeringer i hvordan troen leves på hjemmebane. Det samme gjelder i møte med klassen, nabolag, kollegium og utvidet familie. Gjør som Paulus og lev troen på en måte som skaper engasjement, trigger spørsmål og gjør at du av og til må stå til ansvar. 

Mitt liv er kjent for alle jøder, for helt fra barndommen har jeg levd blant folket mitt og i Jerusalem. Derfor vet de også, hvis de bare ville vitne om det, at jeg først levde som fariseer og hørte til den strengeste retningen i vår religion. 

Paulus lager bro for å dele tro gjennom å dele om sin bakgrunn 
Å dele troen sin begynner med å dele liv. Å prøve å finne fellesnevnere med dem som lytter er en genial måte å bygge en kommunikasjonsbro. Paulus skriver i første brevet til korintermenigheten at han har gjort det til noe nær en kunstform å finne hvordan han kan identifisere seg med dem som lytter til ham (og hvor de kan identifisere seg med ham) Når vi befinner oss på samme siden som et annet menneske, er det mer sannsynlig at vi lytter til dem. Hva er vår fellesnevner med dem som vi snakker med er et viktig spørsmål å besvare når vi skal gi ord som overbeviser. 

Jeg mente selv en gang at det var en plikt å sette alt inn på bekjempe nasareeren Jesu navn. Det gjorde jeg også i Jerusalem. Jeg fikk fullmakt fra overprestene og kastet mange av de hellige i fengsel, og var det snakk om å henrette dem, stemte jeg for. 

Å gjøre innvendinger til kristen om til argumenter for kristen tro. 
Paulus hadde mye mot kristen tro. Han hatet de kristne og det de stod for. Han mente til og med at han gjorde Gud en tjeneste ved å forfølge, fengsle og henrette kristne. Han anså dem som gudsbespottere. Han kunne ikke forstå at kristne tilba Jesus som Gud. Når han selv kommer til tro og forstår hvem Jesus er, så bruker han sin inngående kunnskap til Skriftene for å forklare Jesus død og oppstandelse. Når han svarer på sine innvendinger får han argumenter i møte med andre. CS Lewis, ateisten som tenkte seg fram til kristen tro, gjorde det samme. Han imøtegikk innvendinger fra ateister med intelektuell eleganse fordi han hadde kjempet med de samme spørsmålene selv først. Vi har kanskje ikke en dramatisk forhistorie som Paulus, men vi kan tenke gjennom hvilke spørsmål som har vært viktige for oss å få svar på for at troen skal lande i hode og hjerte. Svarene på de spørsmålene gir ord som overbeviser. 

Underveis, konge, så jeg midt på dagen et lys fra himmelen, klarere enn solen, stråle omkring meg og dem som var med meg. Vi falt alle til jorden, og jeg hørte en stemme som sa til meg på hebraisk: ‘Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det blir hardt for deg å stampe mot brodden.’ Jeg spurte: ‘Hvem er du, Herre?’ Og Herren sa: ‘Jeg er Jesus, han som du forfølger. 

Min fortelling leder fram til møte med den oppstandne Jesus 
Da jeg begynte som ungdomsleder og fikk jeg plutselig mange muligheter til å fortelle om min tro på Jesus. Til og begynne med tenkte jeg at jeg ikke hadde en skikkelig historie å fortelle. Mine foreldre er kristne, jeg vokste opp i en kristen menighet med kristne venner og gjett hva, voila jeg er kristen. Men da jeg gikk gjennom tenårene mine for å hente fram tankeprosesser og erfaringer fra den perioden begynte det å dukke opp ting i hukommelsen som gjorde at jeg forstod at også jeg hadde en historie å fortelle. Det var en litt mer spennende historie enn den jeg skisserte over her. Hundrevis av ungdommer har hørt den. Tenk tilbake til hvor de viktige trosvalgene dine ble gjort. Hvilke erfaringer gjorde du deg da og hva andre ting gjorde at du ble en kristen? Dette er en øvelse også for ektefeller: Gjenfortell historien om hvordan dere møttes og hva som skjedde den første tiden. I gjenfortellingen er det ikke utenkelig at noen av følelsene fra den tiden banker på døren. Evangelisten Johannes kaller dette for den første kjærlighet. Å fortelle om den første kjærlighet til Jesus gir ord som overbeviser. 

Nei, jeg har forkynt, først i Damaskus og Jerusalem, så i hele Judea og for hedningfolkene, at de må angre og vende om til Gud og gjøre gjerninger som svarer til omvendelsen. 

Invitere til kristen tro og kristent liv.
Det klassiske kristne vitnesbyrd trør ofte feil her. Den heftige delen av fortellingen er det som skjedde før troen på Jesus. Møtet med Jesus blir troverdig nok, men inntrykket de som hører sitter igjen med er at livet før Jesus kanskje var det mest spennende. Jordan Peterson, den kanadiske psykologen og samfunnsdebattanten, er på en interessant åndelig reise som nærmer seg mer og mer klassisk kristen tro. Hans veivisere i reisen ser ut til å være fornuft/logikk, bibelstudier og troende samtalepartnere. I en nylig samtale med en kristen tenker argumenterer Peterson for at kirken mister unge mennesker fordi den forventer for lite av dem. At Jesu ideal ikke løftes høyt nok som et mål å innrette livet og fellesskapet mot. De som tar Jesu ord på alvor kan risikere å ende opp med et liv som er ganske så spennende. Peterson inviterer blant annet til å alltid fortelle sannheten for å se hvor det leder deg. Han garanterer den som etterlever det et spennende og meningsfylt liv. Når paulus inviterer til omvendelse og et gjerninger som svarer til omvendelsen så inviterer han egentlig til det samme bare med litt andre ord. Et kristent liv er etterfølgelse av jesus og det er både innholdsrikt, meningsfylt og spennende. Når vi inviterer til et kristent liv og selv lever et kristent liv så gir vi ord som overbeviser. 

Tror du på profetene, kong Agrippa? Jeg vet at du tror.» Agrippa sa til Paulus: «Det er like før du får overtalt meg til å bli en kristen.» 

Min fortelling leder til en oppfordring om å ta ta imot troen
Paulus forsvarer ikke bare i god postmoderne ånd sin egen personlige tro, men er overbevist om den objektive sannheten i troen på Jesus og gjør dermed sitt beste for å overbevise også Agrippa. Han lar seg ikke ydmyke eller skremme av kongens overordnede posisjon. I møte med sannheten byttes rollene og det er Paulus som blir den frimodig ambassadøren for kongen. Paulus selv er overbevist og derfor kan han snakke med overbevisning. Til og med den som ikke er så dyktig i diskusjoner kan være overbevisende når man er overbevist selv. Et liv som bygger opp under ordene overbeviser enda mer. Så tror jeg det hjalp at Paulus nok tenkte at Kong Agrippa kunne bli kristen. Han hadde ikke sperren i hodet som sa at kristen tro er for noen spesielle typer mennesker og uaktuell for andre. Han hadde sett mennesker av ulike religiøse, etniske og sosioøkonomiske bakgrunner la seg overbevise. Hvorfor ikke også kong Agrippa? Kan jeg tenke at kollegaen kan bli kristen? Hva med naboen? Kan de ordene jeg setter på troen min kan være hjelp for andre å finne tro? Når det synker inn at de kanskje kan det, kan du benytte muligheten som nysgjerrige spørsmål gir og svare når du blir stilt til ansvar for troen din slik Paulus ble det. Kanskje noen kan si som kong Agrippa, det mangler lite på at du overtaler meg til å bli en kristen?