Jeg er positiv

Ønsker du å være en positiv person som ser løsninger der andre ser problemer og som bruker ordene sine til å oppmuntre andre og tale håp inn i vanskelige situasjoner? Da kan du ha Kaleb som et forbilde.

4.Mos. 13:1, 17-20, 25-33 og 14:1-9

1 Herren sa til Moses: «Send av gårde noen menn for å utforske Kanaan-landet, som jeg vil gi israelittene.

17 Da Moses sendte dem av sted for å utforske Kanaan-landet, sa han til dem: «Dra opp til Negev og videre opp i fjellet! 

18 Se hvordan landet er, og om folket som bor der, er sterkt eller svakt, lite eller stort. 

19 Hvordan er landet de bor i, er det godt eller dårlig? Hva slags byer holder de til i, er det teltleirer eller befestede byer? 

20 Hvordan er jorden, fruktbar eller mager? 

25 Da førti dager var gått, vendte de tilbake etter å ha utforsket landet. 

26 De kom til Moses og Aron og hele Israels menighet i Kadesj i Paran-ørkenen. De avga rapport til dem og til hele menigheten og viste dem frukten de hadde med fra landet. 

27 Til Moses fortalte de: «Vi kom inn i det landet du sendte oss til. Det flyter virkelig med melk og honning, og dette er frukten som vokser der. 

28 Men folket som bor i landet, er sterkt, og byene er befestet og svært store. Der så vi også anakitter. 

29 I Negev-landet bor det amalekitter, i fjellet bor det hetitter, jebusitter og amoritter, og ved havet og langs Jordan bor kanaaneerne.»

30 Kaleb roet ned folket foran Moses. «Kom, så går vi opp og inntar landet!» sa han. «Vi kommer helt sikkert til å seire over dem!» 

31 Men de mennene som dro opp sammen med ham, sa: «Vi kan ikke gå til angrep på dette folket, for de er sterkere enn vi.» 

32 De satte ut rykter blant israelittene om landet de hadde utforsket. De sa: «Det landet vi dro gjennom og undersøkte, er et land som fortærer dem som bor der. Og alle folkene vi så, var storvokste menn. 

33 Der så vi kjemper også – anakittene hører til kjempene. I egne øyne var vi som gresshopper, og det var vi i deres øyne også.» 

1 Da brøt menigheten ut i høye rop, og folket gråt den natten. 

2 Alle israelittene klaget til Moses og Aron. Hele menigheten ropte til dem: «Bare vi hadde fått dø i Egypt eller her i ørkenen. Bare vi hadde fått dø! 

3 Hvorfor fører Herren oss til dette landet så vi må falle for sverd og kvinnene og småbarna våre bli krigsbytte? Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?» 

4 Og de sa til hverandre: «Vi velger en leder og drar tilbake til Egypt!»

5 Da kastet Moses og Aron seg ned med ansiktet mot jorden foran hele Israels menighet. 

6 Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, som begge hadde vært med og utforsket landet, flerret klærne sine 7 og sa til hele Israels menighet: «Det landet vi dro gjennom og utforsket, er et svært godt og innbydende land. 

8 Om han har sin glede i oss, fører Herren oss inn i dette landet og gir det til oss, et land som flyter av melk og honning. 

9 Gjør bare ikke opprør mot Herren! Dere skal ikke være redde for folket i landet, de er bare en brødbit for oss. Deres skygge har vendt seg bort fra dem, men Herren er med oss. Vær ikke redde for dem!» 

Legg merke til hvordan Kaleb bruker ordet "men" annerledes enn de andre. Hvordan kan du være en positiv person i din verden? 

 
 
 
 

Jeg er autentisk 

Ønsker du å være en autentisk person som ikke tar på seg en maske, men som er den samme personen uansett hvem han sammen med? Da kan du ha Paulus som forbilde. Her står Paulus foran ingen ringere enn kongen, og han er anklaget for å lage bråk og opptøyer. Likevel har Paulus ingen problem med å dele ærlig fra livet sitt om det han tror på. 

Apg. 26 (ELB)

1 Kong Agrippa sa til Paulus: ”Hva har du å si til ditt forsvar? Vær så god, ordet er ditt.” Da løftet Paulus hånden til en hilsen og begynte på sin forsvarstale. Han sa:

2 ”Kong Agrippa, jeg er svært glad for at jeg får svare deg på de anklagene jødene har mot meg. 

3 Jeg vet at du er ekspert på jødiske skikker og stridsspørsmål. Derfor ber jeg deg om å høre på meg med tålmodighet!

4 Som alle jøder godt vet, fikk jeg en grundig jødisk oppdragelse helt fra min tidligste barndom, først i Tarsus, og seinere i Jerusalem. 

5 Jødene kjenner meg fra lang tid tilbake. Dersom de bare vil erkjenne det, vet de veldig godt om at jeg har levd som en ekte fariseer, (jøder som var opptatt av å følge Moseloven) og fulgt den strengeste retningen i vår religion. 

6 Jeg står nå anklaget fordi jeg tror at Gud skal innfri det løfte han ga til forfedrene våre. 

7 Dette løfte håpet Israels tolv stammer å få se oppfylt ved at de dag og natt tjente ham! Det er altså, kong Agrippa, helt inkonsekvent av jødene å påstå at det er en forbrytelse å tro på dette løftet. 

8 Hvorfor skal det være så vanskelig å tro at Gud kan vekke opp døde?

9 Tidligere trodde jeg selv at det var min plikt å gå så hardt som mulig fram mot dem som tror på Jesus fra Nasaret. 

10 Jeg arresterte mange av de troende i Jerusalem ved hjelp av den fullmakten jeg hadde fått av øversteprestene. Jeg stemte for at de skulle bli dømt til døden. 11 Mange ganger brukte jeg tortur i synagogene (jødenes gudshus) for å få troende til å forbanne Jesus. Jeg var en så bitter motstander at jeg til og med forfulgte troende langt borte i fremmede land.

12 En dag var jeg på vei til Damaskus i et slikt ærende, utrustet med fullmakt og utsendt av øversteprestene. 

13 Da fikk jeg ved middagstiden se et lys fra himmelen. Det var sterkere enn solen, og både jeg og mine ledsagere ble hyllet inn i lysglansen. 

14 Vi falt alle til jorden, og jeg hørte en stemme som snakket til meg på arameisk og sa: ’Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg? Du skader bare deg selv ved å trasse min vilje.

15 ’Hvem er du, herre?’ spurte jeg. Herren svarte: ’Jeg er Jesus, han som du forfølger. 

16 Reis deg opp! Jeg har vist meg for deg, for at du skal bli tjeneren min og fortelle alle om det du har sett i dag og alt jeg vil vise deg i framtiden. 

17 Jeg skal redde deg både fra jødene og andre folk. Ja, jeg skal sende deg til folk som ikke er jøder. 

18 Du skal åpne øynene deres, slik at de vender om fra mørket til lyset, fra Satans makt til Gud. Ved å tro på meg skal de få tilgivelse for syndene sine og bli regnet med blant dem som tilhører Gud.’

19 Derfor, kong Agrippa, måtte jeg være lydig mot dette synet fra himmelen. 

20 Først forkynte jeg for dem som bodde i Damaskus og Jerusalem, så fortsatte jeg i hele Judea og gikk videre til andre folk. Over alt oppfordret jeg alle til å forlate syndens vei, vende om til Gud og vise sin forvandling gjennom gode gjerninger. 

21 Det var derfor jødene arresterte meg i templet og forsøkte å drepe meg. 

22 Men Gud beskyttet meg, slik at jeg fortsatt lever og kan fortelle om Jesus både for fine mennesker og vanlige folk. Likevel er det ikke noe nytt jeg kommer med. Det jeg snakker om, hadde Gud forutsagt ved profetene og Moses for lenge siden. 

23 Gud forutsa at Messias, den lovede kongen, måtte lide og bli den første som sto opp fra de døde. Han skulle føre lyset fram både til jøder og andre folk.”

24Da Paulus hadde kommet så langt i sin forsvarstale, ble han plutselig avbrutt av landshøvdingen Festus som ropte: ”Paulus, du er helt fra sans og samling! All lærdommen din har gjort deg fullstendig sinnssyk!” 

25 Paulus svarte: ”Nei, høyt ærede Festus, jeg er ikke sinnssyk. Jeg forteller sannheten, rolig og fornuftig. 

26 Kong Agrippa kjenner godt til alle disse spørsmålene. Jeg snakker åpent ut, for jeg er sikker på at disse begivenhetene er kjente for ham. De foregikk jo ikke i noen avkrok av verden! 

27 Kong Agrippa, tror du på det Gud har forutsagt ved profetene? Ja, jeg vet at du gjør det.”

28 Da sa Agrippa til ham. ”Holder du på lenger nå, så kommer du til å gjøre også meg til en kristen. 

29 Paulus svarte: ”Enten det går fort eller tar tid, så ønsker jeg til Gud at ikke bare du, men alle som hører meg her i dag, vil bli som jeg, bare uten disse lenkene.”

30 Kongen, landshøvdingen Berenike og alle de andre reiste seg. 

31 Da de gikk ut, sa de til hverandre: ”Denne mannen har ikke gjort noe som fortjener dødsstraff eller fengsel.” 

Hvordan kan du være en autentisk person i din verden? 

 
 
 
 

Jeg har integritet 

Vil du være en person med integritet, en person som lever etter sine overbevisninger, ikke lar seg vippe av pinnen av omstendighetene og har et liv hvor ord og handlinger henger sammen? Da kan du ha Josef i Bibelen som et forbilde. Han begynte som en mann med store drømmer, men ble sviktet av sine brødre og solgt som slave. 

1.Mos. 39

1 Josef ble ført ned til Egypt. Potifar, en egypter som var hoffmann hos farao og sjef for livvakten, kjøpte ham av ismaelittene som hadde tatt ham med dit.

2 Herren var med Josef og lot ham lykkes. Han ble boende i huset til sin egyptiske herre. 

3 Herren hans så at Herren var med ham og lot ham lykkes i alt han gjorde. 

4 Josef vant velvilje hos herren sin og ble hans tjener. Potifar satte ham til å styre sitt hus og lot ham ta hånd om alt han eide. 

5 Og fra den tid egypteren satte ham over sitt hus og alt han eide, velsignet Herren hans hus på grunn av Josef. Herrens velsignelse hvilte over alt han eide, både i huset og på marken. 6 Han lot Josef ta hånd om alt han eide, og bekymret seg ikke for noe bortsett fra maten han spiste. Josef var velskapt og vakker.

7 En tid etter hendte det at herrens kone kastet sine øyne på ham. «Ligg med meg!» sa hun. 

8 Men han ville ikke og sa til henne: «Se, min herre trenger ikke å bekymre seg for noe i huset, han har latt meg ta hånd om alt. 

9 Han er ikke større i dette huset enn jeg. Han har ikke nektet meg noe unntatt deg, for du er hans kone. Hvordan skulle jeg kunne gjøre noe så ondt og synde mot Gud?» 

10 Hun snakket til Josef dag etter dag, men han hørte ikke på henne og ville ikke ligge med henne eller være sammen med henne.

11 Så hendte det en dag at han kom inn i huset for å gjøre arbeidet sitt. Ingen av husets folk var inne. 

12 Da grep hun fatt i kappen hans og sa: «Ligg med meg!» Men han rømte ut av huset og lot kappen bli igjen i hendene hennes. 

13 Da hun så at han lot kappen bli igjen i hendene hennes og selv rømte ut, 14 ropte hun på husets folk og sa: «Se! Mannen min har tatt inn i huset en hebreer som gjør oss til latter. Han kom til meg og ville ligge med meg, men jeg ropte så høyt jeg kunne. 

15 Og da han hørte at jeg satte i å rope, lot han kappen være igjen hos meg og rømte ut.»

16 Så tok hun vare på kappen til herren hans kom hjem. 

17 Hun fortalte ham den samme historien: «Den hebraiske slaven som du har tatt inn til oss, kom til meg og ville gjøre meg til latter. 

18 Men da jeg satte i å rope, lot han kappen være igjen hos meg og rømte ut.»

19 Josefs herre ble brennende harm da han hørte hva hans kone fortalte. «Dette har slaven din gjort mot meg», sa hun. 

20 Han tok Josef og satte ham i fengselet der kongens fanger satt lenket. Han ble sittende der i fengselet. 

21 Men Herren var med Josef og viste ham godhet. Han lot ham finne godvilje hos fengselsbestyreren. 

22 Han lot Josef ta hånd om alle fangene i fengselet og alt som skulle gjøres der. 

23 Bestyreren selv hadde ikke tilsyn med noe av det Josef hadde fått hånd om. For Herren var med Josef. For Herren lot alt han gjorde, lykkes for ham. 

Dersom du leser videre ser du at Josef hjelper sine medfanger, men han blir glemt. Likevel fortsetter han å leve med tro på Gud og tro på livet. Dette gjør at han tilslutt ender opp som den nest mektigste mannen i Egypt, og drømmene han hadde blir oppfyllt. Hvordan kan du bli en person med integritet i din verden? 
 
 
 
 

Jeg er lidenskaplig 

Ønsker du å være en lidenskapelig person som brenner for noe og lar det prege måten du lever på? Da kan du ha David i Bibelen som forbilde.  

2. Sam. 6:1-5

1 Enda en gang samlet David de beste mennene i Israel, tretti tusen mann. 

2 Han brøt opp med hele sin hær og dro til Baala i Juda. Derfra ville de hente Guds paktkiste, som bærer navnet til Herren over hærskarene, han som troner over kjerubene (englene). 

3 De satte paktkisten på en ny vogn og førte den fra Abinadabs hus på høyden. Abinadabs sønner, Ussa og Ahjo, kjørte den nye vognen. 

4 Slik førte de Guds paktkiste bort fra Abinadabs hus på høyden, og Ahjo gikk foran kisten. 

5 David og hele Israels hus danset og lekte for Herrens ansikt, og de sang til toner fra lyrer og harper, trommer, kastanjetter og symbaler.

Sal. 18:29-33

29 Herre, du tenner min lampe, min Gud lyser opp mitt mørke.

30 Med deg kan jeg storme mot en krigerflokk, med Guds hjelp kan jeg springe over murer.

31 Guds vei er fullkommen, Herrens ord er rent. Han er et skjold for alle som søker tilflukt hos ham.

32 For hvem er Gud om ikke Herren, hvem er en klippe om ikke vår Gud,

33 den Gud som kler meg i styrke og gjør min ferd hel. 

Sal. 63:1-9

1 En salme av David, den gangen han var i Juda-ørkenen. 

2 Gud, du er min Gud, som jeg søker. Min sjel tørster etter deg, min kropp lengter etter deg i et vannløst, tørt og utarmet land.

3 I helligdommen (i det aller helligste hvor Gud er) skuet jeg deg, jeg så din makt og herlighet.

4 For din miskunn (barmhjertighet) er bedre enn livet. Mine lepper skal synge din pris.

5 Slik vil jeg velsigne deg hele livet og løfte hendene i ditt navn.

6 Jeg mettes som med fete retter, med jublende lepper priser jeg deg.

7 Jeg tenker på deg der jeg ligger og hviler, og grunner på deg gjennom natten.

8 For du har vært en hjelp for meg, jeg jubler i skyggen av dine vinger.

9 Jeg holder fast ved deg, din høyre hånd har grepet meg.

Legg merke til at David var i ørkenen da han skrev denne salmen. Han beholdt lidenskapen, selv når livet var vanskelig. Hvordan kan du være en lidenskapelig person i din verden? 
 
 
 
 

Jeg er ærlig

Ønsker du å være en ærlig person som er opptatt av at sanheten skal fram uansett hva det koster, kan du har profeten Samuel fra Bibelen som forbilde.

1.Sam. 3

1 Gutten Samuel gjorde nå tjeneste for Herren under Elis tilsyn. I de dager kom det sjelden ord fra Herren, og av syner var det få. 

2 Så var det en gang Eli lå og sov på den faste plassen sin. Øynene hans var så svake at han ikke kunne se. 

3 Guds lampe en lampe i helligdommen. Guds lampe var ennå ikke sluknet, og Samuel lå i Herrens tempel, der Guds paktkiste sto. 

4 Da ropte Herren på Samuel. Han svarte: «Her er jeg», 5 og løp inn til Eli og sa: «Her er jeg; du ropte på meg.» Men Eli sa: «Nei, jeg ropte ikke på deg. Gå og legg deg igjen!» Så gikk han og la seg. 

6 Da ropte Herren en gang til: «Samuel!» Og Samuel sto opp og gikk inn til Eli. «Her er jeg», sa han; «du ropte på meg.» Men Eli svarte: «Nei, jeg ropte ikke, min sønn. Gå tilbake og legg deg!» 

7 Samuel kjente ennå ikke Herren, for Herrens ord var ennå ikke blitt åpenbart for ham. 

8 Så ropte Herren en tredje gang på Samuel. Han sto opp og gikk inn til Eli. «Her er jeg», sa han; «du ropte på meg.» Da forsto Eli at det var Herren som ropte på gutten, 9 og han sa til Samuel: «Gå og legg deg! Og roper han på deg igjen, skal du svare: Tal, Herre, din tjener hører!» Så gikk Samuel og la seg på plassen sin.

10 Da kom Herren, stilte seg foran ham og ropte som før: «Samuel, Samuel!» Og Samuel svarte: «Tal, din tjener hører!» 

11 Herren sa til Samuel: «Nå vil jeg gjøre noe i Israel som får det til å ringe for ørene på hver den som hører om det. 

12 Den dagen lar jeg Eli bli rammet av alt det jeg har varslet om hans hus, fra først til sist. 

13 Jeg har kunngjort for ham at jeg vil dømme hans hus for alle tider. For han kjente til synden – at hans sønner forbannet Gud. Likevel talte han dem ikke til rette. 

14 Derfor har jeg sverget mot Elis hus: Aldri skal deres skyld kunne sones, verken med slaktoffer eller offergaver.»

15 Samuel ble liggende til det ble morgen. Da åpnet han dørene til Herrens hus; men han våget ikke å fortelle Eli om synet. 

16 Da ropte Eli på ham og sa: «Samuel, min sønn!» «Her er jeg», svarte han. 

17 Eli spurte: «Hva var det han sa til deg? Skjul det ikke for meg! Måtte Gud la det gå deg ille både nå og siden hvis du skjuler for meg noe av det han har sagt til deg.» 

18 Så fortalte Samuel alt sammen og skjulte ingen ting for ham. Da sa Eli: «Han er Herren. Han må gjøre det han synes er best.»

19 Så vokste Samuel opp. Herren var med ham og lot ikke noen av hans ord falle maktesløse til jorden. 

20 Da forsto hele Israel fra Dan til Beer-Sjeba at Samuel var betrodd å være profet for Herren. 

21 Herren fortsatte å vise seg i Sjilo; der åpenbarte Herren seg for Samuel gjennom sitt ord. 

Fordi Samuel var en ærlig person fikk Han gi beskjeder fra Gud til Israelsfolket. Han fikk velge ut konger og høstet stor respekt fra hele folket. Hvordan kan du være en ærlig person i din verden? 

 
 
 
 

jeg er vis 

Ønsker du å være en vis person som bruker det du har lært og tenkt på til å hjelpe andre mennesker? Det kan du ha kong Salomo i Bibelen som forbilde. 

1.Kong. 3:5-28 

5 I Gibeon viste Herren seg for Salomo i en drøm om natten. Gud sa: «Be om hva du vil. Jeg skal gi deg det!» 

6 Salomo svarte: «Du har vist stor godhet mot din tjener David, min far, fordi han vandret for ditt ansikt i troskap og rettferd og hadde et hjerte som var oppriktig mot deg. Du har holdt fast ved din store godhet ved å gi ham en sønn som i dag sitter på hans trone. 

7 Nå har du, Herre, min Gud, gjort din tjener til konge etter min far David, enda jeg bare er en ung og uerfaren mann. 

8 Her står din tjener midt iblant ditt folk som du har utvalgt, et folk så stort at det ikke kan telles, og så tallrikt at det ikke kan regnes. 

9 Gi da din tjener et lydhørt hjerte, så jeg kan styre ditt folk og skille mellom godt og ondt. For hvem kan ellers styre dette folket, så stort som det er?»

10 At Salomo svarte dette, var godt i Herrens øyne. 

11 Og Gud sa til ham: «Siden du ba om dette og ikke om et langt liv eller rikdom eller død over dine fiender, men om evne til å høre hva som er rett, 12 så vil jeg gjøre det du har bedt om. Nå gir jeg deg et hjerte som er så klokt og forstandig at din like aldri før har vært og heller ikke skal komme etter deg. 

13 Selv det som du ikke ba om, vil jeg gi deg: både rikdom og ære. Så lenge du lever, skal det ikke finnes din like blant kongene. 

14 Og hvis du vandrer på mine veier og holder mine lover og bud, slik som din far David gjorde, vil jeg gi deg et langt liv.» 

15 Salomo våknet. Det hadde vært en drøm. Og da han kom til Jerusalem, trådte han fram for Herrens paktkiste. Han ofret brennoffer, bar fram fredsoffer og holdt festmåltid for alle sine tjenere.

16En gang senere kom to prostituerte kvinner til kongen og trådte fram for ham. 

17 Den ene kvinnen sa: «Hør på meg, herre! Jeg og den kvinnen der bor i samme hus. Jeg fødte et barn mens hun var hjemme. 

18 Men på den tredje dagen etter fødselen fødte også denne kvinnen. Vi var sammen. Det fantes ingen fremmed hos oss i huset, bare vi to var hjemme alene. 

19 En natt døde denne kvinnens sønn fordi hun kom til å ligge på ham. 

20 Da sto hun opp midt på natten og tok min sønn fra meg mens jeg, din tjener, sov. Hun la ham ved barmen sin og la sin egen døde sønn ved min barm. 

21 Da jeg sto opp om morgenen for å amme sønnen min – se, da var han død! Men da jeg så på ham i morgenlyset, var det slett ikke min sønn, han som jeg hadde født.»

22 Da sa den andre kvinnen: «Nei, det er min sønn som lever, og din sønn er død.» Men den første gjentok: «Nei, det er din sønn som er død, og min sønn lever.» Slik trettet de foran kongen. 

23 Da sa kongen: «Den ene sier: Det er min sønn som lever, og din sønn er død. Og den andre sier: Nei, det er din sønn som er død, og min sønn lever. 

24 Hent et sverd til meg!» sa kongen. De brakte et sverd til kongen, 25 og han sa: «Hugg det levende barnet i to og gi hver av dem en halvpart.» 

26 Da flammet kjærligheten opp i henne som var mor til det levende barnet, og hun sa: «Vær så snill, min herre! Gi henne den gutten som lever, og drep ham ikke!» Men den andre sa: «Barnet skal verken være ditt eller mitt! Del det i to!» 

27 Da tok kongen til orde og sa: «Gi den første kvinnen det levende barnet, og drep det ikke! Hun er moren.»

28 Hele Israel fikk høre om den dommen kongen hadde felt, og de fikk ærefrykt for ham. For de så at Guds visdom var i ham, så han dømte rett. 

Legg merke til at Salomo fikk alt annet i tillegg fordi han ba om visdom først. Hvordan kan du være en vis person i din verden? 

 
 
 
 

Jeg er ydmyk 

Ønsker du å være en ydmyk person - en som setter andre foran seg selv og ikke har behov for å vise seg fram? Da kan du ha Jesus som forbilde. Han levde sitt liv som alles tjener.  

Joh. 13:1-17 (ELB) 

1 Påskehøytiden skulle snart begynne. Jesus visste at den tiden som hans Far i himmelen hadde bestemt, nå var kommet. Han skulle forlate jorden og vende tilbake til sin Far i himmelen. Jesus ga derfor et siste bevis på hvor høyt han elsket disiplene.

2 Jesus og disiplene var samlet for å spise sammen. Djevelen hadde allerede gitt Judas, han som var sønn til Simon Iskariot, den tanken at han skulle forråde Jesus. 

3 Jesus visste at Far i himmelen hadde gitt alt over i hans hånd, og at han selv var kommet fra Gud og skulle vende tilbake til Gud. 

4 Jesus reiste seg fra bordet, tok av seg kappen og bandt et håndkle om livet. 

5 Han helte vann i et fat og begynte å vaske disiplene sine føtter og tørke dem med håndkleet som han hadde bundet om seg.

6 Da han kom til Simon Peter, sa Simon til ham: ”Herre, du skal ikke vaske føttene mine.”

7 Da svarte Jesus: ”Akkurat nå forstår du ikke det jeg gjør, men det kommer en dag du skal skjønne meningen med det.”

8 ”Nei”, protesterte Peter, ”aldri i livet om du skal vaske føttene mine!” Jesus sa til ham: ”Dersom jeg ikke gjør deg ren, kan du ikke tilhøre meg.”

9 Da ropte Peter: ”Herre, vask ikke bare føttene mine, men også hendene og hodet.”

10 Jesus sa til ham: ”Den som har badet, trenger bare få føttene vasket for å være ordentlig ren. Dere er rene, men det gjelder ikke alle.” 

11 Jesus visste nemlig hvem som skulle forråde ham. Det var derfor han sa at ikke alle var rene.

12 Da Jesus hadde vasket føttene deres, tok han på seg kappen igjen og tok plass ved bordet. Han spurte dem: ”Forstår dere det jeg har gjort med dere? 

13 Dere kaller meg Mester og Herre, og det gjør dere rett i, for det er nettopp det jeg er. 

14 Dersom nå jeg, som er deres Herre og Mester, har vasket føttene deres, da er også dere skyldige i å vaske føttene til hverandre. 

15 Jeg har gitt dere et eksempel til å følge: Gjør som jeg har gjort mot dere. 

16 Jeg forsikrer dere at en tjener står ikke over sin herre, og en utsending står ikke over han som har sendt ham. 

17 Når dere nå vet dette, da er dere lykkelige dersom dere også praktiserer det.” 

Hvordan kan du være en ydmyk person i din verden? 

 
 
 
 

Jeg er barmhjertig

Ønsker du å være en barmhjertig person som ser andres behov og gjør noe med det? Da kan du ha den barmhjertige samaritan i Bibelen som forbilde. 

Luk. 10:25-37 (ELB)

25 En dag kom en skriftlærd (ekspert på det gamle testamentet) for å teste Jesus ved å stille spørsmål. Han sa: ”Mester, hva skal et menneske gjøre for å få evig liv?”

26 Jesus svarte: ”Hva sier Moseloven om dette? Hva lærer budene?”

27 Mannen svarte: ” ’Du skal elske Herren, din Gud, av hele ditt hjerte, av hele din sjel, av hele din kraft og av hele din forstand’, og: ’Du skal elske dine medmennesker som deg selv.’ 

28 ”Det er riktig!” sa Jesus. ”Gjør det så skal du få leve!”

29 Men mannen, som gjerne ville vise hvor nøye han var med å følge Guds vilje, spurte Jesus: ”Hvem skal egentlig bli regnet som mine medmennesker?”

30 Da svarte Jesus med en fortelling. Han sa: ”En jøde, som var på vei fra Jerusalem til Jeriko, ble overfalt av ransmenn. De slet av han klærne, mishandlet ham og dro fra ham halvdød.

31 Tilfeldigvis kom en prest forbi. Da han så mannen ligge der, gikk han bare videre uten å hjelpe. 

32 Etter en stund kom en tempeltjener til åstedet. Han gjorde akkurat det samme som presten. Til tross for at han så mannen ligge der, gikk han bare videre uten å hjelpe.

33 Da kom en samaritan (Samaritaner er jøder som er oppblandet med andre folk. De ble sett ned på). Han var også på reise, og da han så mannen som var mishandlet, ble han fylt av medfølelse. 

34 Samaritanen gikk fram til den skadde, slo olje og vin over sårene og forbandt skadene. Så løftet han mannen opp på sitt esel og førte ham til en vertshus der han våket over ham hele natten. 

35 Neste dag, da han måtte reise videre fra vertshuset, betalte han verten et beløp som tilsvarer lønn for to dager, og sa: ’Vær så snill og ta hånd om mannen, og om regningen blir større enn dette, skal jeg betale resten når jeg kommer tilbake.’ ”

36 Jesus spurte den skriftlærde: ”Hvem av disse tre mener du oppførte seg som et sant medmenneske mot mannen som var blitt mishandlet?”

37 ”Den som viste medfølelse naturligvis”, svarte den skriftlærde. Da sa Jesus: ”Nettopp! Gå av sted og gjør det samme, du også.” 

Hvordan kan du være en barmhjertig person i din verden? 

 
 
 
 

jeg er generøs

Ønsker du å være en generøs person som deler og velsigner andre med det han har? Da kan du ha den fattige enken som gav alt hun eide, og kvinnen som gav Jesus en kostbar salve som forbilder. 

Luk. 21:1-4 (ELB)

1 Mens Jesus sto i templet, så han de rike som la gavene sine i offerkisten. 

2 Da kom det en fattig enke fram og la ned to koppermynter.

3 Da sa han: ”Tro meg, denne fattige enken ga mer enn alle de andre. 

4 De tok bare litt av sin overflod og la i offerkisten. Hun derimot, som er så fattig, la alt det hun hadde å leve av i kisten.” 

Mark. 14:3-8 (ELB)

3 Da Jesus var i Betania, stakk han innom Simon, en mann som før hadde vært spedalsk. Mens de spiste sammen, kom en kvinne fram med en flaske aromatisk, kostbar olje. Kvinnen brøt toppen av flasken og hellet hele innholdet over hodet på Jesus. 

4 Dette irriterte noen av gjestene. ”Har du sett en slik sløsing med oljen”, sa de til hverandre. 

5 ”Denne oljen var jo verdt nesten en årslønn. Tenk om hun heller hadde solgt den og gitt pengene til de fattige!” De begynte å skjelle henne ut.

6 Jesus sa: ”La henne være i fred! Hvorfor kritiserer dere henne på denne måten? Hun har gjort en god gjerning mot meg. 

7 De fattige vil dere alltid ha iblant dere, og dere kan hjelpe dem så ofte og mye dere bare vil, men meg kommer dere ikke til å ha særlig lenge til hos dere. 

8 Denne kvinnen har gjort alt det hun kunne, og har som en forberedelse salvet meg med olje til begravelsen min. 

Hvordan kan du være en generøs person i din verden? 

 
 
 
 

Jeg har en sterk tro 

Ønsker du å være en person med en sterk tro som inspirerer andre og hjelper andre til å se på Gud i en vanskelig situasjon. Da kan du ha Paulus og Silas i Bibelen som forbilder. 

Apg. 16:16-34 (ELB)

16 Da vi en dag var på vei til stedet der de brukte å be, møtte vi en slavejente som var besatt av en ond Ånd. Hun kunne spå mennesker og sopte inn mye penger til eierne sine. 

17 Jenten fulgte etter og ropte til Paulus og oss andre: ”Disse mennene er tjenere av den høyeste Guden og har kommet for å vise dere veien til frelse.”

18 Dette gjentok seg hver eneste dag, helt til Paulus en dag ble så irritert at han snudde seg om og sa til den onde ånden i henne: ”I kraften fra Jesus Kristus befaler jeg deg å fare ut av henne.” Straks forlot den onde ånden henne.

19 Da eierne hennes så at de ikke lenger kunne tjene penger på jenta, grep de Paulus og Silas og slepte dem for byretten som holdt til på torget. 

20 De førte Paulus og Silas fram for de romerske dommerne og sa: ”Disse jødene snur opp ned på hele byen. 

21 De lærer folket å gjøre slikt som er imot den romerske loven.”

22 Hele folkemassen begynte å angripe Paulus og Silas. Dommerne ga befaling om at de skulle kle av dem og slå dem med pisken. 

23 De ble slått hardt og etterpå kastet i fengsel. Fangevokteren fikk befaling om å holde streng vakt over dem. 

24 Han tok derfor ingen sjanser, men plasserte dem i den innerste cellen. Der låste han fast føttene deres i en solid trestokk.

25 Omkring midnatt satt Paulus og Silas og ba og sang lovsanger til Gud, mens de andre fangene lyttet. 

26 Da kom det plutselig et jordskjelv, som var så kraftig at fengslet ristet helt ned i grunnmuren. I samme øyeblikk sprang alle dørene opp, og lenkene falt av fangene. 

27 Da våknet fangevokteren. Da han fikk se at alle dørene til fengslet sto vidt åpne, trodde han at fangene hadde rømt og dro sverdet sitt for å ta sitt eget liv.

28 Paulus ropte til ham: ”Stopp! Ikke gjør deg noe farlig! Alle sammen er her!”

29 Da ba den vettskremte fangevokteren om lys og løp inn og kastet seg på kne foran Paulus og Silas. 

30 Så førte han dem ut av cellen og spurte: ”Hva skal jeg gjøre for å bli frelst?”

31 De svarte: ”Tro på Herren Jesus, så skal du bli frelst, både du og din familie.”

32 Paulus og Silas fortalte budskapet om Herren Jesus for fangevokteren og hele familien hans. 

33 Fangevokteren tok straks hånd om dem og vasket sårene deres, til tross for at det var midt på natten. Og før natten var over, hadde hele familien latt seg døpe! 

34 Etterpå tok fangevokteren med seg Paulus og Silas opp til hjemmet sitt og bød på mat. Både han og familien var overlykkelige over at de hadde kommet til tro på Gud. 

Hvordan kan du være en person med en sterk tro som løfter opp menneskene i din verden? 

 
 
 
 

Jeg har excellence i det jeg gjør

Ønsker du å være en person som gjør ting med excellence? En som gjør ting med kvalitet og alltid gir det lille ekstra? Da kan du ha Daniel i Bibelen som forbilde. 

Daniel 6:1-24

1 Mederen (folkeslag fra Iran) Dareios overtok kongeriket. Han var da 62 år gammel. 

2 Dareios besluttet å sette 120 satraper (guvernør) over kongeriket, fordelt over hele riket. 

3 Over dem satte han tre ministre, og Daniel var en av dem. Satrapene skulle avlegge regnskap for dem, så kongen ikke skulle lide noe tap. 

4 Daniel utmerket seg framfor de andre ministrene og satrapene, for det var en usedvanlig ånd i ham, og kongen tenkte på å sette ham over hele riket.

 5 Da prøvde ministrene og satrapene å finne noe å anklage Daniel for i hans embetsførsel. Men de klarte ikke å finne noe å anklage ham for eller noe galt å si om ham. For han var pålitelig, og de fant verken forsømmelse eller feil hos ham. 

6 Da sa mennene: «Vi finner ikke noe å anklage denne Daniel for, hvis vi da ikke finner noe hos ham som angår hans religion.»

7 Nå stormet ministrene og satrapene inn til kongen og sa til ham: «Lenge leve kong Dareios! 

8 Alle ministrene, guvernørene, satrapene, rådsherrene og stattholderne har holdt råd og er blitt enige om at kongen bør utstede en forordning med et strengt påbud om at enhver som i tretti dager ber en bønn til noen annen gud eller noe annet menneske enn deg, konge, skal kastes i løvehulen. 

9 Utsted nå et slikt påbud, konge, og sett opp et skriv som ikke kan tilbakekalles, etter medernes og persernes uforanderlige lov.» 

10 I samsvar med dette satte Dareios opp et skriv med et slikt påbud.

11 Så snart Daniel fikk vite at skrivet var satt opp, gikk han hjem. I takkammeret hadde han åpne vinduer som vendte mot Jerusalem. Tre ganger om dagen falt han på kne for sin Gud med bønn og lovprisning, for slik hadde han alltid gjort. 12 Da stormet mennene inn og fant Daniel mens han ba og påkalte sin Gud.

13 Så gikk de fram for kongen og sa: «Konge, har du ikke utstedt et påbud om at enhver som i tretti dager ber til noen annen gud eller noe annet menneske enn deg, konge, skal kastes i løvehulen?» Kongen svarte: «Jo, det står fast etter medernes og persernes uforanderlige lov.» 

14 Da sa de til kongen: «Daniel, en av de bortførte fra Juda, retter seg verken etter deg eller etter det påbudet du har utstedt. Tre ganger om dagen ber han sin bønn.»

15 Da kongen hørte det, gjorde det ham svært ondt, og han bestemte seg for å berge Daniel. Helt til solnedgang gjorde han hva han kunne for å redde ham. 

16 Igjen stormet mennene inn til kongen og sa til ham: «Konge, glem ikke at det er medisk og persisk lov at ikke noe påbud som kongen har gitt eller noen forordning som han har utstedt, kan kalles tilbake.» 

17 Så befalte kongen at de skulle hente Daniel og kaste ham i løvehulen. Kongen sa til Daniel: «Måtte din Gud, som du fortsatt dyrker, berge deg!» 

18 De hentet en stein og la den over åpningen til hulen. Kongen forseglet den med sitt eget segl og sine stormenns segl, så ingenting skulle kunne endres når det gjaldt Daniel. 

19 Deretter gikk kongen til slottet sitt og fastet hele natten, han lot ingen kvinner komme inn til seg, og han fikk ikke sove.

20 Tidlig om morgenen, ved soloppgang, sto kongen opp og skyndte seg til løvehulen. 

21 Da han nærmet seg hulen, ropte han med angst i stemmen på Daniel: «Daniel, du tjener for den levende Gud, har din Gud, som du stadig dyrker, kunnet berge deg fra løvene?» 

22 Da svarte Daniel: «Lenge leve kongen! 

23 Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap så de ikke skadet meg. For jeg er funnet uskyldig for ham. Og heller ikke mot deg, konge, har jeg gjort noe galt.» 

24 Da ble kongen svært glad og befalte at de skulle dra Daniel opp av hulen. Da de hadde dratt Daniel opp av hulen, fantes det ingen skade på ham, for han hadde stolt på sin Gud 

Hvordan kan du være en person som lever et attraktiv liv med excellence i din verden?

 
 
 
 

jeg er trofast

Ønsker du å være en trofast person som alltid er til å stole på og som andre kan føle seg trygge rundt? Da kan du ha Rut i Bibelen som forbilde. 

Rut 1:1-18

1 I de dager da dommerne styrte, ble det en gang hungersnød i landet. Da dro en mann av sted fra Betlehem i Juda for å slå seg ned i Moabs sletteland sammen med sin kone og sine to sønner. 

2 Mannen het Elimelek, hans kone Noomi og de to sønnene Mahlon og Kiljon. De var av Efrat-slekten, fra Betlehem i Juda. Nå kom de til Moab og slo seg til der.

3 Så døde Elimelek, Noomis mann, og hun satt igjen med de to sønnene sine. 

4 De tok seg moabittiske koner. Den ene het Orpa, den andre het Rut. De ble boende der i omtrent ti år. 

5 Så døde også de to sønnene, Mahlon og Kiljon, og Noomi satt igjen alene, uten sønner og uten mann.

6 Da brøt hun opp sammen med svigerdøtrene sine for å vende hjem fra Moabs sletteland. For hun hadde hørt i Moab at Herren hadde tatt seg av sitt folk og gitt det brød. 

7 Hun dro bort fra stedet hvor hun hadde bodd, og begge svigerdøtrene fulgte henne. De ga seg i vei for å vende tilbake til Juda. 

8 Men Noomi sa til sine to svigerdøtre: «Snu og gå tilbake, hver til sin mors hus! Måtte Herren vise godhet mot dere, slik dere har vist godhet mot de døde og mot meg! 

9 Måtte Herren gi dere begge trygghet og la dere finne et hjem, hver i sin manns hus!» Så kysset hun dem. Men de brast i gråt 10 og sa til henne: «Nei, vi vil følge deg tilbake til ditt folk.» 

11 Men Noomi sa: «Vend tilbake, mine døtre! Hvorfor skulle dere følge med meg? Skulle jeg ennå føde sønner som dere kan få til menn? 

12 Vend tilbake, mine døtre, gå nå! Jeg er for gammel til å bli gift. Og selv om jeg tenkte at det ennå er håp for meg, ja, om jeg allerede i natt fikk en mann og til og med fødte sønner, 13 skulle så dere vente til de ble voksne? Skulle dere stenge dere inne og leve uten menn? Nei, mine døtre! Dette er mer bittert for meg enn for dere, for Herrens hånd har rammet meg.» 

14 Da brast de igjen i gråt. Orpa kysset sin svigermor til avskjed, men Rut klynget seg til henne. 1

5 Da sa Noomi: «Se, nå vender din svigerinne tilbake til sitt folk og sin gud. Vend tilbake, du også. Følg henne!» 

16 Men Rut svarte: «Ikke tving meg til å forlate deg og vende tilbake, for: Dit du går, vil jeg gå, og hvor du bor, vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.

17 Der du dør, vil jeg dø, og der vil jeg begraves. Måtte Herren la det gå meg ille både nå og siden hvis noe annet enn døden skal skille meg fra deg!»

18 Da Noomi så at hun sto fast på sitt og ville følge med henne, sa hun ikke mer til henne.  

Rut sin trofasthet gir henne et nytt liv. Hun får bli kjent med Gud, stifter familie, blir oldemor til kong David, og en av stammødrene til Jesus. 

Hvordan kan du være en trofast person i din verden? 

 
 
 
 

jeg er konsistent 

Ønsker du å være en konsistent person som er målrettet, har en retning i livet og gjør det han bestemmer seg for? Da kan du ha Daniel i Bibelen som forbilde. 

Daniel 1

1 I det tredje året Jojakim var konge i Juda (sørlige delen av Israel), kom Nebukadnesar, kongen i Babel, til Jerusalem og beleiret byen. 

2 Herren overga Juda-kongen Jojakim i hans hender, sammen med noe av utstyret fra Guds hus. Nebukadnesar tok det med til Sinear-landet (dagens Irak), til sin guds hus. Han satte tempelutstyret i skattkammeret til sin gud.

3 Kongen sa til Aspenas, hoffsjefen, at han skulle hente noen israelitter som var av kongeætt eller av fornem familie, unge gutter som var uten feil på kroppen og vakre å se til, kyndige i all slags visdom, kunnskapsrike og lærenemme, skikket til å gjøre tjeneste i kongens slott. Han skulle lære dem opp i kaldeernes (folkeslag i Irak) skrifter og språk. 

5 Kongen bestemte at de hver dag skulle få spise maten og drikke vinen fra kongens bord. I tre år skulle de få opplæring, og deretter skulle de tre inn i kongens tjeneste. 

6 Blant dem var jødene Daniel, Hananja, Misjael og Asarja. 

7 Hoffsjefen ga dem nye navn. Daniel kalte han Beltsasar, Hananja kalte han Sjadrak, Misjael kalte han Mesjak, og Asarja kalte han Abed-Nego.

8 Daniel bestemte seg for at han ikke ville gjøre seg uren med maten og vinen fra kongens bord (Gud hadde gitt jødene regler for hva de kunne spise og ikke i Moseloven). Han ba hoffsjefen om å få slippe å gjøre seg uren. 

9 Gud lot hoffsjefen få godhet og velvilje for Daniel. 

10 Men hoffsjefen sa til Daniel: «Jeg frykter at min herre kongen, som har bestemt hva dere skal spise og drikke, skal synes at dere ikke ser så friske ut som de andre guttene på deres alder, og da har dere satt livet mitt i fare hos kongen.» 

11 Daniel sa da til oppsynsmannen som hoffsjefen hadde satt over Daniel, Hananja, Misjael og Asarja: 

12 «Prøv tjenerne dine i ti dager! Gi oss grønnsaker å spise og vann å drikke! 

13 Så kan du sammenligne vårt utseende med de unge guttene som spiser av maten fra kongens bord, og behandle tjenerne dine ut fra det du da får se.» 

14 Han hørte på dem i denne saken og prøvet dem i ti dager. 

15 Da de ti dagene var gått, viste det seg at de så bedre og sunnere ut enn de guttene som hadde spist av maten fra kongens bord. 

16 Så lot oppsynsmannen dem slippe denne maten og vinen og ga dem grønnsaker.

17 Gud ga de fire guttene kunnskap og kyndighet i alle skrifter og all slags visdom. Og Daniel skjønte seg på alle slags syner og drømmer.

18 Da tiden kongen hadde fastsatt, var til ende og de skulle føres fram for ham, førte hoffsjefen dem fram for Nebukadnesar. 

19 Kongen snakket med dem, og det fantes ingen som kunne måle seg med Daniel, Hananja, Misjael og Asarja. Og de trådte inn i kongens tjeneste. 

20 Hver gang kongen spurte dem til råds i saker som krevde visdom og forstand, fant han dem ti ganger visere enn alle drømmetydere og åndemanere i hele riket. 

I Daniel kapittel 6 ser vi at Daniel er konsistent på det han tror på og den han er, til og med når han blir truet med å bli kastet i løvehulen.  

Hvordan kan du være en konsistent person i din verden?

 
 
 
 

jeg er tålmodig 

Ønsker du å være en tålmodig person som fortsetter å gjøre det som er rett selv om det er krevende og du må vente lenge på belønningen? Da kan du ha Abraham i Bibelen som forbilde. 

1.Mos. 12:1-4

1 Herren sa til Abram: «Dra bort fra landet ditt og fra slekten din og fra farshuset ditt til det landet som jeg skal vise deg! 

2 Jeg vil gjøre deg til et stort folk. Jeg vil velsigne deg og gjøre navnet ditt stort. Du skal bli til velsignelse.

3 Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, men den som forbanner deg, skal jeg forbanne. I deg skal alle slekter på jorden velsignes.»

4 Så dro Abram, slik Herren hadde sagt ham, og Lot dro sammen med ham. Abram var 75 år gammel da han brøt opp fra Harran. 

1.Mos. 14:1-8

1 Da Abram var 99 år gammel, viste Herren seg for ham og sa til ham: «Jeg er Gud, Den veldige. Lev for mitt ansikt, vær hel i din ferd!

2 Jeg vil slutte en pakt mellom meg og deg og gjøre deg umåtelig stor.»

3 Da kastet Abram seg ned med ansiktet mot jorden, og Gud sa til ham:

4 «Se, dette er min pakt med deg: Du skal bli far til en mengde folkeslag.

5 Du skal ikke lenger kalles Abram, men Abraham skal navnet ditt være; for jeg gjør deg til far for mange folkeslag.

6 Jeg vil gjøre deg svært fruktbar, ja, gjøre deg til mange folkeslag. Konger skal gå ut fra deg. 

7 Jeg vil opprette min pakt mellom meg og deg og etterkommerne dine fra slekt til slekt, en evig pakt: Jeg vil være Gud for deg og etterkommerne dine. 

8 Landet du bor i som innflytter, hele Kanaan, vil jeg gi deg og etterkommerne dine til evig eiendom. Og jeg vil være deres Gud.»

1.Mos. 21:2-4 

2 Sara ble med barn og fødte Abraham en sønn på hans gamle dager, ved den tid Gud hadde sagt ham. 

3 Abraham ga sin nyfødte sønn, som Sara hadde født ham, navnet Isak. 

4 Og Abraham omskar sin sønn Isak da han var åtte dager gammel, slik Gud hadde pålagt ham. 

5 Abraham var hundre år gammel da han fikk Isak, sønnen sin. 

Det gikk 25 år fra Gud første gang lovet Abraham etterkommere, til det faktisk skjedde. Likevel var Abraham tålmodig og stolte på Gud. 

Hvordan kan du være en tålmodig person i din verden? 

 
 
 
 

jeg er gjestfri 

Ønsker du å være en gjestfri person som åpner opp hjemmet ditt og slipper folk nært inn på livet ditt? Da kan du ha Lydia i Bibelen som forbilde.

Apg. 16:11-15 (ELB)

11 Vi gikk ombord i en båt som lå i Troas og seilte rett over til øya Samotrake og neste dag videre til Neapolis. 

12 Så fortsatte vi til Filippi, som er en romersk koloni og en av de viktige byene i Makedonia. Der stanset vi i flere dager.

13 Da det ble hviledag gikk vi ut av byen og ned til en elvebredd, der vi trodde de brukte å samle seg for å be på hviledagen. Vi satte oss ned og snakket med kvinnene som var kommet dit. 

14 En av dem het Lydia. Hun kom fra byen Tyatira og handlet med purpurstøy (kostbart tøy i mørkerød farge som er blitt brukt av konger og andre rike personer). Hun var ikke jødinne, men tilba Israels Gud. Mens hun nå lyttet til oss, åpnet Herren Gud hjertet hennes, slik at hun tok imot alt som Paulus sa. 

15 Hun lot seg døpe sammen med alle i huset sitt, og etterpå sa hun: ”Nå når dere ser at jeg virkelig tror på Herren Jesus, da må dere komme og bo hos meg.” Hun ga seg ikke før vi gjorde som hun sa. 

Hvordan kan du være en gjestfri person i din verden? 

 
 
 
 

jeg er nådig 

Ønsker du å være en nådig person som er god mot de som ikke fortjener det og legger til rette for at andre mennesker skal vinne i livet? Da kan du ha Jesus som forbilde. 

Matt. 26:47-56 (ELB)

47 Mens Jesus snakket, kom Judas, en av Jesu disipler, sammen med en stor flokk menn som var bevæpnet med sverd og køller. De var sendt ut av øversteprestene og folkets ledere. 

48 Forræderen hadde kommet overens med dem om et tegn og sagt: ”Den mannen som jeg hilser med et kyss, han er det, han skal dere fange.” 

49 Judas gikk rett bort til Jesus og sa: ”God kveld, Mester!” og ga ham et velkomstkyss.

50 Jesus svarte: ”Min venn, gjør det du har kommet for å gjøre.” Og straks stormet de andre fram og grep Jesus og holdt ham fast.

51 En av de mennene som var med Jesus, trakk da sverdet sitt og hogg øret av tjeneren til øverstepresten. 

52 Men Jesus sa til ham: ”Stikk sverdet tilbake i sliren. De som bruker vold, kommer selv til å falle som offer for vold. 

53 Innser du ikke at jeg kunne be min Far i himmelen om å sende mer enn tolv armeer med engler for å beskytte oss, og han ville straks gjøre det? 

54 Men hvordan skulle det som Gud har forutsagt i Skriften (Det gamle testamente) da kunne bli virkelighet? Han har jo sagt at alt dette må skje.”

55 Så vendte Jesus seg til flokken og sa: ”Er jeg en så farlig forbryter at dere er tvunget til å bevæpne dere med sverd og køller for å fange meg? Hvorfor arresterte dere meg ikke på tempelplassen? Hver dag satt jeg der og underviste uten at dere grep meg. 

56 Men alt dette har skjedd for at det som Gud har forutsagt i skriftene til profetene skal bli virkelighet. I samme øyeblikket løp alle disiplene fra ham og flyktet. 

Luk. 23:32-34 (ELB)

32-33 To forbrytere ble også ført ut for å bli henrettet sammen med Jesus. Da de kom til det stedet som blir kalt ”Hodeskallen”, ble alle tre spikret fast på hvert sitt kors. De hengte Jesus i midten med en forbryter på hver side. 

34 Han ba med disse ordene: ”Far i himmelen, tilgi disse menneskene, for de vet ikke hva de gjør.” 

Hvordan kan du være en nådig person i din verden? 

 
 
 
 

jeg er modig 

Ønsker du å være en modig person som er villig til å risikere din egen status og komfort for å hjelpe noen andre? Da kan du ha Ester i Bibelen som forbilde. Hun var jøde og ble født som flyktning i Persia. Ester blir etterhvert dronning, men kommer opp i en svært vanskelig situasjon. 

Ester 3:8-13

8 Da sa Haman (en av kongens rådgivere) til kong Xerxes: «Det finnes et folk som bor spredt og for seg selv blant de andre folkene i alle provinsene i riket ditt. Lovene deres er forskjellige fra lovene til alle andre folk, og de holder ikke kongens lover. Det er ikke en konge verdig å la dem være i fred.

9 Dersom kongen finner det for godt, så la det kunngjøres skriftlig at man skal gjøre ende på dem. Ti tusen talenter sølv skal jeg da kunne veie opp og gi til tjenestemennene dine, så de kan legge det i kongens skattkammer.» 

10 Kongen tok signetringen sin av hånden og ga den til Haman, sønn av Hammedata, agagitten, jødenes motstander. 

11 Og kongen sa til Haman: «Sølvet skal være ditt, og med folket kan du gjøre som du finner for godt.»

13 Så gikk det ut brev med ilbud til alle kongens provinser om å utrydde, drepe og gjøre ende på alle jøder.

Kongen vet ikke at Ester, hans egen dronning, er jøde, og hun kan ikke si i fra til kongen fordi de som gikk inn til kongens rom uten invitasjon fikk dødsstraff, til og med dronningen. Det eneste håpet Ester har er at kongen skal være nådig og rekke ut septeret sitt som et tegn på at det er greit at hun dukker opp uanmeldt. 

Ester 4:16

16 «Gå og kall sammen alle jøder som befinner seg i Susa, og hold faste for min skyld. Dere skal ikke spise eller drikke på tre dager, verken om natten eller om dagen. Jeg og tjenestejentene mine vil også faste på samme måte. Så skal jeg gå inn til kongen, selv om det ikke er etter loven. Skal jeg gå til grunne, så går jeg til grunne.» 

Ester 8:3-8

3 Ester falt ned for føttene hans, og gråtende tryglet hun ham om å stanse de onde planene som Haman, agagitten, hadde lagt mot jødene. 

4 Kongen rettet gullsepteret ut mot Ester. Da reiste hun seg, trådte fram for kongen 5 og sa: «Dersom kongen finner det for godt og han ser på meg med velvilje, om saken er rett for kongen og han synes godt om meg, så skriv og kall tilbake brevene fra Haman, sønn av Hammedata, agagitten, dem som han skrev da han la planer om å gjøre ende på jødene i alle kongens provinser. 

6 Hvordan skal jeg makte å se på det onde som ellers vil ramme mitt folk, og hvordan skal jeg makte å se på at min slekt blir ødelagt?»

7 Da sa kong Xerxes til dronning Ester og jøden Mordekai: «Se, Hamans hus har jeg gitt til Ester, og selv er han blitt hengt på en påle fordi han ville legge hånd på jødene. 

8 Sett nå opp et skriv om jødene i kongens navn, slik dere finner det best, og sett kongens segl på det med signetringen hans. 

Ester 9:1-2 

1 Jødenes fiender hadde håpet at de skulle få makt over dem på denne dagen, men nå skjedde det motsatte; det var jødene som fikk makt over alle som hatet dem. 

2 Jødene samlet seg i byene sine i alle provinsene til kong Xerxes for å legge hånd på alle som ville dem vondt. Det var ingen som kunne stå imot dem, for det hadde kommet en redsel for dem over alle folk.

Ester risikerer både sin dronningtittel og sitt eget liv for å redde sitt eget folk. Hun stolte på at Gud ville være med henne. Hvordan kan du være en modig person i din verden?